Post by Francesco Suria on Apr 7, 2006 11:17:44 GMT 1
Ofte når vi er stilt ovenfor et produkt i butikken lurer vi på om vi skal velge "vanlig" eller "light" utgaven.
For helsens skyld velger vi mange ganger light utgaven i god tro at det er det riktigste. Men er det virkelig det ?
Her følger en artikkel om kunstig søtningstoff, funnet i nett utgaven av Aftenposten 3 okt. 2004.
Maria G.
www.aftenposten.no/ekspertene/livsstil/
Dagens spørsmål til livsstilsekspertene
Er kunstig søtningsstoff usunt?
Heisan! Jeg er veldig glad i cola, og har etter lang tilvenningstid endelig lært meg å like lettbrus, fordi vanlig brus åpenbart ikke er bra. Men så får jeg høre at heller ikke lettbrusen er bra for kroppen, og at det kunstige sukkeret påvirker forbrenningen i negativ retning?Stemmer dette, i så fall hvorfor?
Hei. Først og fremst er det viktig å nevne at det er f*glig uenighet rundt temaet kunstige søtningsstoffer og dets effekter, og spesielt gjelder dette aspartam. Aspartam er vanlig å finne i lettdrikker (brus, saft, etc) og sukkerfrie pastiller/tyggegummi, men finnes også i mange andre dagligdagse produkter. Totalt finnes det tusenvis av produkter som inneholder aspartam og andre kunstige søtningsmidler. Studiene rundt aspartam gir ulike resultater og det er fort å bli litt forvirret. Debatten rundt aspartam er ofte sterk og følelsesladet, og grunnen er nok at det involverer mange brukere, i tillegg til at det er sterke industrielle, økonomiske krefter inne i bildet.
At sterke krefter er inne i bildet bevises godt gjennom, Dr. Ralph Walton fra Northeastern Ohio University, som gikk igjennom 164 medisinske studier, der 90 var utført av personer uten tilknytning til industrien, mens de 74 andre var sponset av ulike firmaer tilknyttet industrien rundt aspartam. Ingen av de sponsete studiene fant noe negativt med aspartam, mens 83 av 90 (92 prosent) av de usponsete studiene viste en eller flere bivirkninger med aspartam. Det er enorme pengebeløp involvert i produksjon og salg av aspartam, og uten å antyde for mye, er denne forskjellen i beste fall svært mistenkelig.
For å svare på spørsmålet ditt, er det holdepunkter for å hevde at aspartam kan øke utskillelsen av insulin, og dermed senke blodsukkeret. Dette vil i sin tur påvirke metthetsfølelsen ved at det spises mer i etterkant, og da spesielt av karbohydratrike matvarer. Insulin er i seg selv et fettinnlagrende hormon, og dette faktum sammen med økt sultfølelse, vil kunne gjøre at aspartam kan virke fetende.
Det er også holdepunkter for å hevde at aspartam kan være en årsak til andre bivirkninger, alt fra kreftsvulster i hjernen, ulike forstyrrelser på signalstoffer i hjernen/sentralnervesystemet, forverre psykiske ubalanser/lidelser og fødselskader. Mindre dokumenterte bivirkninger, men verdt å nevne på grunn av blant annet kliniske erfaringer fra dyktige leger og terapeuter, er økt sjanse for hodepine, fibromyalgi, MS, lupus, leddsmerter, nedsatt syn og hukommelse, kramper, panikkangst, epilepsi og hjerneblødning.
Aspartam er sammensatt av de to aminosyrene asparagin og fenylalanin, sammen med metanol (tresprit). I kroppen nedbrytes aspartam, og metanol blir frigitt, som så omdannes til de skadelige stoffene formaldehyd, myresyre og d**etopiperazin. Flere hevder at det er ingen fare med de små mengdene med metanol i forbindelse med lettbrus, og refererer til at eplejuice og appelsinjuice inneholder omtrent samme mengder metanol (tomatjuice inneholder enda til mer). Dave Rietz, kjent motstander av aspartam, hevder imidlertid at forskjellen på aspartam og frukt- og grønnsaksdrikker, er at aspartam mangler innhold av etanol (vanlig alkohol). Han hevder at etanol gjør metanol mindre farlig. Rietz støttes her av Angela Thordeman i sitt prosjektarbeid på Høgskolan i Kristianstad, som i boken Kemiska hälsorisker: Toxikologi i kemiskt perspektiv fra 1995 skriver følgende: Oksidasjonen (nedbrytningen) av metanol skjer gjennom samme enzym som oksiderer etanol. Finnes begge alkoholene (metanol og etanol) tilstedes, foretrekker enzymet å jobbe med etanol. Ho hevder også at gjennom å gi etanol til metanolforgiftede personer, kan man hemme byggingen av formaldehyd. Både Thordeman og andre hevder at formaldehyd kan akkumulere seg i kroppen, og gi snikende senskader.
Flere hevder at selv om proteinholdige matvarer også inneholder fenylalanin, er det likevel stor forskjell på aspartam og disse. Aspartam inneholder kun to aminosyrer, asparagin og fenylalanin, mens proteinholdige matvarer inneholder mange flere i tillegg. Å drikke lettbrus vil derfor kunne gi en kunstig høy konsentrasjon av fenylalanin og asparagin, og spesielt hvis det inntas mellom måltider. Fenylalanin i større mengder har vist seg å kunne være skadelig for nervesystemet, blant annet gjennom å skape ubalanse/forstyrrelser i de viktige signalstoffene dopamin, serotonin og noradrenalin. Disse signalstoffene er, blant mange andre funksjoner, sterkt knyttet til vår mentale helse og velvære.
Det er likevel verdt å legge til at vi alle mennesker har ulike toleransegrenser for ulike ting, men poenget er at ingen av oss helt vet hva vår toleransegrense er, i tillegg til at det er ikke lett å legge merke til eventuelle skadeeffekter av aspartam, siden de kommer sent og snikende. Derfor kan det være lurt å begrense bruken av aspartam, eller enda til kutte det helt ut.
Andre kjente, kunstige søtningsstoffene er cyklamat, sakkarin og Acesulfam K. Disse er ikke så godt studert som aspartam, men ting kan tyde på at også disse kan påvirke til utskillelse av insulin og dermed kunne bidra til større matinntak i løpet av dagen.
Kenn Hallstensen
Kostholdsrådgiver
Rådgiver for Klikk.no
For helsens skyld velger vi mange ganger light utgaven i god tro at det er det riktigste. Men er det virkelig det ?
Her følger en artikkel om kunstig søtningstoff, funnet i nett utgaven av Aftenposten 3 okt. 2004.
Maria G.
www.aftenposten.no/ekspertene/livsstil/
Dagens spørsmål til livsstilsekspertene
Er kunstig søtningsstoff usunt?
Heisan! Jeg er veldig glad i cola, og har etter lang tilvenningstid endelig lært meg å like lettbrus, fordi vanlig brus åpenbart ikke er bra. Men så får jeg høre at heller ikke lettbrusen er bra for kroppen, og at det kunstige sukkeret påvirker forbrenningen i negativ retning?Stemmer dette, i så fall hvorfor?
Hei. Først og fremst er det viktig å nevne at det er f*glig uenighet rundt temaet kunstige søtningsstoffer og dets effekter, og spesielt gjelder dette aspartam. Aspartam er vanlig å finne i lettdrikker (brus, saft, etc) og sukkerfrie pastiller/tyggegummi, men finnes også i mange andre dagligdagse produkter. Totalt finnes det tusenvis av produkter som inneholder aspartam og andre kunstige søtningsmidler. Studiene rundt aspartam gir ulike resultater og det er fort å bli litt forvirret. Debatten rundt aspartam er ofte sterk og følelsesladet, og grunnen er nok at det involverer mange brukere, i tillegg til at det er sterke industrielle, økonomiske krefter inne i bildet.
At sterke krefter er inne i bildet bevises godt gjennom, Dr. Ralph Walton fra Northeastern Ohio University, som gikk igjennom 164 medisinske studier, der 90 var utført av personer uten tilknytning til industrien, mens de 74 andre var sponset av ulike firmaer tilknyttet industrien rundt aspartam. Ingen av de sponsete studiene fant noe negativt med aspartam, mens 83 av 90 (92 prosent) av de usponsete studiene viste en eller flere bivirkninger med aspartam. Det er enorme pengebeløp involvert i produksjon og salg av aspartam, og uten å antyde for mye, er denne forskjellen i beste fall svært mistenkelig.
For å svare på spørsmålet ditt, er det holdepunkter for å hevde at aspartam kan øke utskillelsen av insulin, og dermed senke blodsukkeret. Dette vil i sin tur påvirke metthetsfølelsen ved at det spises mer i etterkant, og da spesielt av karbohydratrike matvarer. Insulin er i seg selv et fettinnlagrende hormon, og dette faktum sammen med økt sultfølelse, vil kunne gjøre at aspartam kan virke fetende.
Det er også holdepunkter for å hevde at aspartam kan være en årsak til andre bivirkninger, alt fra kreftsvulster i hjernen, ulike forstyrrelser på signalstoffer i hjernen/sentralnervesystemet, forverre psykiske ubalanser/lidelser og fødselskader. Mindre dokumenterte bivirkninger, men verdt å nevne på grunn av blant annet kliniske erfaringer fra dyktige leger og terapeuter, er økt sjanse for hodepine, fibromyalgi, MS, lupus, leddsmerter, nedsatt syn og hukommelse, kramper, panikkangst, epilepsi og hjerneblødning.
Aspartam er sammensatt av de to aminosyrene asparagin og fenylalanin, sammen med metanol (tresprit). I kroppen nedbrytes aspartam, og metanol blir frigitt, som så omdannes til de skadelige stoffene formaldehyd, myresyre og d**etopiperazin. Flere hevder at det er ingen fare med de små mengdene med metanol i forbindelse med lettbrus, og refererer til at eplejuice og appelsinjuice inneholder omtrent samme mengder metanol (tomatjuice inneholder enda til mer). Dave Rietz, kjent motstander av aspartam, hevder imidlertid at forskjellen på aspartam og frukt- og grønnsaksdrikker, er at aspartam mangler innhold av etanol (vanlig alkohol). Han hevder at etanol gjør metanol mindre farlig. Rietz støttes her av Angela Thordeman i sitt prosjektarbeid på Høgskolan i Kristianstad, som i boken Kemiska hälsorisker: Toxikologi i kemiskt perspektiv fra 1995 skriver følgende: Oksidasjonen (nedbrytningen) av metanol skjer gjennom samme enzym som oksiderer etanol. Finnes begge alkoholene (metanol og etanol) tilstedes, foretrekker enzymet å jobbe med etanol. Ho hevder også at gjennom å gi etanol til metanolforgiftede personer, kan man hemme byggingen av formaldehyd. Både Thordeman og andre hevder at formaldehyd kan akkumulere seg i kroppen, og gi snikende senskader.
Flere hevder at selv om proteinholdige matvarer også inneholder fenylalanin, er det likevel stor forskjell på aspartam og disse. Aspartam inneholder kun to aminosyrer, asparagin og fenylalanin, mens proteinholdige matvarer inneholder mange flere i tillegg. Å drikke lettbrus vil derfor kunne gi en kunstig høy konsentrasjon av fenylalanin og asparagin, og spesielt hvis det inntas mellom måltider. Fenylalanin i større mengder har vist seg å kunne være skadelig for nervesystemet, blant annet gjennom å skape ubalanse/forstyrrelser i de viktige signalstoffene dopamin, serotonin og noradrenalin. Disse signalstoffene er, blant mange andre funksjoner, sterkt knyttet til vår mentale helse og velvære.
Det er likevel verdt å legge til at vi alle mennesker har ulike toleransegrenser for ulike ting, men poenget er at ingen av oss helt vet hva vår toleransegrense er, i tillegg til at det er ikke lett å legge merke til eventuelle skadeeffekter av aspartam, siden de kommer sent og snikende. Derfor kan det være lurt å begrense bruken av aspartam, eller enda til kutte det helt ut.
Andre kjente, kunstige søtningsstoffene er cyklamat, sakkarin og Acesulfam K. Disse er ikke så godt studert som aspartam, men ting kan tyde på at også disse kan påvirke til utskillelse av insulin og dermed kunne bidra til større matinntak i løpet av dagen.
Kenn Hallstensen
Kostholdsrådgiver
Rådgiver for Klikk.no
